Kale Soup - Doesn't get much healthier than this!

My housemates and I get a box of delicious veggies from Boston Organics once a week. This means I have to get creative when I get veggies I am not too familiar with. Say hello to Kale, my new best friend. So healthy it's ridiculous, makes for fantastic soup!

You need:

6 cups of veggie broth (as usual, I prefer water + veggie boullion)

A bunch of fresh kale

About 3 small carrots

An Onioon

About 3 potatoes

A small can of white beans

Garlic - about three cloves.

A bay leaf

Some oregano and hot red pepper

Some apple cider vinegar

You do:

Sautee the onion and garlic with the spices (except for the bay leaf) in some olive oil. Add the broth and bring to a boil. Add all the veggies (should be somewhat finely chopped to allow for blending) except for the beans (+ the bay leaf). Let simmer for about 20 minutes, add the beans and let simmer for another five or so. I usually blend the soup, but not entirely so that there are still some whole veggies in it, giving it a heartier feel (but if you prefer a smoother soup, blend it all!). Remember to remove the bay leaf before blending.

Advanced Concepts:

While I haven't gotten around to experimenting yet I suspect that you could successfully substitute beans for lentils (in which case you'd not want to blend the lentils, so cook separately and add after everything else is done).

So I know I said I'd be blogging here this summer. That was before my co-interns talked me into starting a group blog. It was also before I realized just how crappy my internet connection would be. Long story short: no blogging here. But if you go to http://ageinterns.blogspot.com/ you can read all about our summer in Malawi. Enjoy!

Next Stop: Malawi!

Yes, I am heading out again! This time to Malawi. I shall keep you all posted on my adventures there. However, now I have to run. After all, I would not want to miss my flight!

Fake Gazpacho

True Gazpacho requires a lot of work, love and seasonal high quality ingredients. This "fake" version is super simple (really I don't even think you can call this cooking - it's more like assembling), yet tasty.

You need:

• 1 can of diced tomatoes (I like to use the ones with green peppers, but any type goes)
• Onion (1/2 to 1)
• Garlic. Obviously no gazpacho without it.
• Whatever veggies you have: green peppers, eggplant or zuchini all will work well (I recommend using two out of three, or only green peppers).
• A little sugar (the tomatoes are bound to be a little too sour otherwise).
• Black pepper, cayenne pepper.

You do:

Now, this is the beautiful part: Chop the veggies, sautee them for a lil' while in a frying pan, throw 'em in the blender, add tomatoes, sugar and spices, puree aaaaand it's done!

The point is that this is super easy and you can hardly go wrong (as you may have noticed, I didn't tell you how much of each ingredient to use - I just take whatever I have available and it has always worked out!)

Butternut Squash Soup

This is an all-time favourite. Working with squash can be hard, but this soup is definitely worth it! It is truly heavenly!

You need:

• Butternut squash: about a kilo (that is, a little more than 2 pounds)
• Onions (about 1/2 - or, say 1/2 a cup)
• Margarine: quite a bit, maybe 50 grams (or 1/3 of a cup)
• About a liter (that is 4 cups) of water and vegetable boullion - in this case you may want to use a little more boullion than you normally would for the amount of water.
• Light cream. The amount really depends on your taste - I genereally just put a little in each batch I run through the blender, using maybe 250 ml (1 cup) in total - but again, go heavier if you like it that way!
• Black pepper, majoram and a little cayenne pepper if you like that kind of stuff.

Yo do:

Clean and cut the squash into four to eght pieces and roast it in the oven at 360 degrees F (or 180 degrees C) for 45 minutues or so.
In the meantime, sautee the onions in the margarine, add water & boullion and bring to boil.
When the squash is out of the oven it should be soft and easy to scoop out in small pieces. Add to the rest of the ingredients. Cook for 15-20 minutes or so. Use a blender to puree the soup, working in batches, adding a little cream to each batch.

You may want to add (if you feel confident experimenting):

Generally I like the pure version of this soup the best, but here are some suggestions if you'd like some change.

Add sweet potatoes or yams. If you do so, consider adding nutmeg and/or cinnamon. While I have yet to try this, I believe the sweet potato-version of the soup could benefit from adding an apple too!

PS: If you'd like to freeze the soup, skip the cream and then just add it when you defrost it!

Enjoy! (I know you will!)

Carrot Soup

This basic carrot soup is just ridiculously delcious. Healthy too!

You need:

• Carrots (but of course!). About 10 of them.
• Onions. 1-2, depending on the size and how you like your soup.
• Garlic. Oh yes. 3-4 cloves.
• 1,5 liters (that is, 6 cups) of water with vegetable bullion (or vegetable broth)
• A little black pepper and cayenne pepper - depending on your preferences.

You do (it's oh so easy):

Peel & chop carrots and onions, saute the onions and garlic in a little olive oil, then add water, boullion and carrot and bring to boil. Let boil for 25 minutes or so, puree it and it's done!

You may want to add (if you feel confident experimenting a little):

Carrots go well with ginger. A little lemon juice may work well too. The recipe I used the first time I made it called for sun dried tomatoes, but I think it did little but flatten the soup (and they're expensive!).

Freezes well too.

Enjoy!

Souper Blog

Let's face it: this blog has been hybernating for far too long. I guess I have just been too busy writing opinion pieces, policy memos and evaluative assesment for school to feel any urge for expressing my opinions on the blog. That is not likely to change for another couple of months. Yet it would be a pity to let the blog just die.

I've developed a new hobby since last summer: soup making! I host monthly soup get-togethers for a bunch of my classmates and whenever I feel down or stressed out I tend to make a soup out of whatever veggies I have avaiable. That is why I decided to convert my blog into a souper blog for a while!

I'll be posting soup recipes whenever I discover a new one. All recipes are vegetariain, and 'll do my very best to bridge the gap between the continents by providing both US and metric measures. Suggestions for recipe improvements are of course most welcome!

Heistur

Dette er den morsomste saken jeg har lest på lenge! Japanerne har avholdt en ROMHEISkonferanse! En heis man kan ta til verdensrommet! Fantastisk!

Eliteskole?

"Til og med Blindern er jo mer imponerende enn dette!"

utbrøt Petter i sjokk og vantro da han fikk se hvor gørrkjedelige bygninger "eliteskolen" Kennedy School of Government på Harvard.

Karriereplaner III

Etter gårsdagens debatt mellom McCain og Obama er det ikke lenger tvil om hvilken karrierevei som er den rette: korrupsjonsjeger!

Det blir flott. Bare McCain blir president kan jeg da egenhendig løse finanskrisen. Jeg gleder meg allerede!

(Regner med at mange der hjemme ikke så debatten. Det jeg henviser til her er at McCain hver eneste gang han ble spurt om finanskrisen dreide sine innlegg inn på korrupsjonsbekjemping.)

Sommerferie

Det er nok på tide å bekrefte det som allerede lenge har vært et faktum: denne bloggen har sommerferie. Men snart skal jeg til det store, merkelige landet der helseforsikringen dekker viagra men ikke p-piller, så jeg lover å komme sterkere tilbake så snart jeg har krysset Atlanteren. God sommer så lenge!

Jadda, helt likestilt!

At dette i det hele tatt er en avissak i et "likestilt" vestlig land i 2008 er ikke mindre enn en skandale. Her har vi ei dame som jobber som journalist i Bagdad. Og - hold dere fast - hun har sex mens hun er der! Hele TO ganger! "Forførte mens kulene fløy". Skandale! Helsidesoppslag i New York Post (som ser ut til å være en Se og Hør-aktig avis), og av en eller annen aldeles mystisk grunn altså også i Dagbladet (som hvertfall påstår å være en halvseriøs avis) og Nettavisen (som vi for lengst har gitt opp).

Hvorfor er dette så provoserende? Jo fordi det aldri - merk mine ord: aldri - hadde blitt noen sak av at en mannlig journalist hadde hatt sex mens han var utstasjonert som krigsjournalist. Seriøst. Folk - både menn OG kvinner - har sex. Også når de er utstasjonert på jobb. Det er absolutt ingen sak for media, selv om det altså er en kvinne som har vært så skandaløst "frimodig" at hun har ligget rundt. Resultatet blir at man med slike artikler bidrar til å undergrave en seriøs journalists arbeid ved å lage "skandale" ut av vedkommendes privatliv(ja, privat ja!). Skjerpings Dagbladet!

Takk! Endelig noen som sier det jeg har tenkt om Oslo sentrum det siste året. Jernbanetorget er en skandale. Ganske enkelt.

Anbefales

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Det er fordi jeg er i overkant begravet i arbeid, og da først og fremst med bacheloroppgaven. Siden hverdagen i så stor grad blir preget av det arbeidet jeg holder på med virker det naturlig å la det prege bloggen også, så i dag vil jeg gjerne anbefale en aldeles fantastisk bok.

Jeg regner med at du, som jeg, har lest noen bøker i ditt liv som har påvirket måten du tenker på så sterkt at det føles som de har åpnet mang en forståelsens dør. For meg er Sanam Anderlinis bok "Women Building Peace - What They do - Why It Matters" et prakteksempel på en sånn bok. I en levende og enkel språkdrakt tar Anderlini oppgjør med mang en myte om kvinners rolle i krig og fred og viser enkelt og elegant hvorfor det er helt essensielt at kvinner får bidra til fredsprossessene i moderne borgerkriger. Ikke fordi det på død og liv skal være likestilling, selv om det også er et argument, men fordi tiden da en krig kunne avsluttes ved å signere en avtale, og partene kunne trekke seg tilbake bak hver sin grenselinje er ganske enkelt er forbi. Dagens moderne borgerkrig kan bare avsluttes ved at alle parter kommer sammen og bestemmer seg for å bygge et fredelig samfunn sammen, og da er det helt essensielt at kvinnene er med på prosessen: det er de som har båret det lille av dagligsamfunn som har blitt bevart gjennom krigens forløp, og de vil nødvendigvis måtte ta på seg store deler av gjennoppbygningsarbeidet.

Et annet spennende trekk ved boka er hvordan den er fullspekket med spennende historier som viser hvilken rolle og innsats kvinner mot alle odds har gjort i mang en moderne konflikt. Uten å overdrive og på en helt nøktern måte viser Anderlini leseren hvordan kvinner ofte har spilt usedvanlige viktige roller uten at noen i det internasjonale samfunnet så mye som vet om det.

Dette er faktisk en så viktig bok at jeg ikke kan annet enn å anbefale alle å lese den!

Regnvær

Rett før jeg dro fra El Salvador skrev jeg et reisebrev om alle de små og dagligdagse - men ikke desto mindre praktiske og viktige - tingene jeg hadde lært i løpet av tiden der. Listen var lang og inkluderte ting som å jage bort kuer som sto i veien (noe jeg syns var fryktelig skummelt til å begynne med) og å gå med kjipp-kjapper i søle uten å få søla oppover hele ryggen.

Men én ting lærte jeg aldri: å beregne når regnværet kom. I regntiden kunne man banne på at jeg alltid befant meg i andre enden av landsbyen, eller i en av nabolandsbyene for den saks skyld, i det det begynte å bøtte ned. Resultatet var at jeg måtte vandre i opptil tre kvarter i øspøsen og med søle til knærne (før trodde jeg alltid at dette med "søle til knærne" bare var en talevending, men i El Salvador lærte jeg at det er et høyst reellt fenomen), mens folk tittet fram fra alle husene jeg passerte på veien og humret litt av la gringa som hadde feilberegnet regnværet igjen.

Noen ting lærer man aldri, og dette er en av dem. Det kan virke som jeg er dømt til å bli en regnværsvandrer. I alle fall om det skal fortsette med å begynne å regne et halvminutt før jeg går av bussen, slik det har gjort to ganger allerede bare denne uka.

Formålsparagraf

Karl Johan Hallaråker, leder i Indremisjonen, mener det ikke er noen fordeler med en religionsnøytral skole. Han om det, en i hans posisjon skal naturligvis mene at kristen formålsparagraf er det eneste rette.

Imidlertid blir jeg ganske provosert på alle ikke-troendes vegne, når han hevder at "Det å bygge vår identitet uten en fast forankring, vil kun skape forvirring for barna. Forslaget om religionsnøytral skole og barnehage er å forråde våre barns fremtid". Jaha? Er det slik å forstå at man som ikke-troende ikke har noen identitet, siden man ikke har en kristen forankring? Kjære Karl Johan, jeg tror faktisk du undervurderer både norske barn og deres foreldre når du tror at det eneste som kan gi barna forankring og en framtid(!) er opplæring i kristen tradisjon gjennom skolen. Tror du ikke barn kan få både identitet, tro og tvil gjennom samtaler hjemme?

Internasjonale studier

I disse samorndede opptakstider er det helt sikkert mange som har lyst til å søke seg inn på Internasjonale Studier ved Universitetet i Oslo. Jeg synes alle som vurderer å gjøre det bør lese denne først, for et litt mer nyansert bilde av studiet enn det du får i glanskatalogen til UiO.

Det statlige eierskaps veier er visst uransakelige

Statlig eierskap er et merkelig fenomen. Før var jeg stor tilhenger av at staten skulle eie viktige bedrifter for å kunne styre disse med hensyn til fellesskapets - og ikke bare de kjipe aksjonærenes - beste. Når hver borger blir indirekte aksjonær, ja da blir ting bra, tenkte jeg. Da kunne staten - som jo styres av folk jeg har vært med på å velge - sørge for at bedriftene tok videre samfunnshensyn enn det næringslivet forøvrig gjør.

Nå, derimot, vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal mene om saken lenger. Hva er poenget med statlig eierskap når det ikke fører til at det tas noen flere samfunnshensyn? OK, staten tjener penger. Det er fint, det er jeg for. Men når de tjener penger på at selskapene de eier motarbeider den politikken Norge ønsker å føre? Når Aker leverer teknologi som sørger for å holde Sellafield åpen, til tross for at det er vedtatt norsk politikk å få anlegget stengt? Når Statoil Hydro informerer staten om at de ikke har noen intensjoner om å vente på SFBs utslippstillatelse for Melkøya før de begynner å slippe ut?

I dag skriver Dagbladet at det er sannsynlig at norske våpen brukes i krig. Jeg tenker: å så naivt, hva tror egentlig folk at våpen brukes til? Men mest av alt tenker jeg: Hvorfor i all verden eier den norske stat halvparten av en våpenprodusent? Hvilket samfunnshensyn er det vi tar med dette eierskapet?

Nei.

Jeg lærer stadig nye ting. Om Sveriges politiske system, om andre verdenskrig og statistikk og andre mer eller mindre nyttige saker. Men det jeg aller mest trenger å lære meg, det lærer jeg aldri: Å si nei.

Nei, jeg har ikke tid. Nei, jeg har ikke lyst. Nei, det går ikke. Nei, det er ikke aktuelt. Eller bare nei. Helt uten begrunnelse.

Kan man gå på nei-skole?
Eller kanskje alle bare kan slutte å be meg om ting jeg har lyst til (men ikke klarer) å si nei til?

Veldedighet, solidaritet, seksualitet og sånn

"Et typsik tilfelle, i følge Freud, er at mennesker som ikke får leve ut sin trang til seksuell aktivitet, overfører denne driften til en utøvelse av veldedighet, det vil si ikke-seksuell kjærlighet ovenfor andre mennesker."

Sitat funnet på en sivilarbeiders dør for mange år siden.

Det enkle er ofte det beste

Det ser ut til at Universitetsnorge er i en dyp krise. (Det er jo alltid noe som er i krise, ellers hadde vi ikke hatt bruk for hverken VG eller Partiet for Folk Flest her til lands.) Det er visst en enkel vei ut av krisen, har jeg hørt: Alt ordner seg så snart vi får eliteuniversiteter! Norge skriker etter eliteforskning! Personlig skriker jeg egentlig for det meste bare etter noenlunde anstendig undervisningskvalitet.

I alle fall ser "alle" ut til å være hjertens enig om at vi har en krise (igjen) og at eliteuniversiteter er hva vi trenger nå. Mange har kommet med sine forslag til hvordan vi skal løse krisen og til hvordan vi skal bli elitistiske: Stjernø-utvalget mener at vi må slå sammen alle mulige småskoler, slik at vi får en haug regionale tipptopp-universiteter i stedet. UiO for sin del har Prosess Faglig Prioritering, der Humanistisk Fakultet, for eksempel, ser ut til å mene at eliteuniversitetet, ja det får vi om vi kutter ressurser på bachelor-nivå og heller setter dem inn på masternivå og forskning. (Hva det er som får HF til å tro at studentene blir bedre om de ignoreres i tre år, for deretter å "satses på" i de neste to, enn når de får jevnt god oppfølging i alle fem, er for meg rimelig uklart, men nok om det.)

Jeg for min del har en vesentlig enklere løsning på den påståtte krisen: begynn med å forvente at studenter har gått på videregående! Det er faktisk så enkelt. Alle som begynner på universitetet har jo gått på videregående skole en eller annen gang. Ettersom vgs. er en forutsetning for formelt opptak, synes jeg ikke at det er for mye forlangt om universitetet også legger opp undervisningen med forutsetning om at det man lærte på skolen, ja det kan man. Har man glemt det så får man jammen repetere.

Så kjære norske universiteter: krev at studenter VET at "regjeringen består av statsministeren og statsråder". Krev at de VET at "nynorsk brukes av færre enn bokmål i dagens Norge". Krev at de VET hvordan man regner ut hva gjennomsnittet er er og at når 2x = 4 så er x=2! Vips, så har man et bedre universitet!

Å nei!

Nå er det snart Valentines Day (bedre kjent som Dagen Spesialdesignet for at Du skal føle deg som en Ensom Taper (DSDET)) igjen. Topp.

I historiens sus

Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det er med Balkan som fascinerer meg slik. Balkan er komplekst, og det er helt sikkert i denne kompleksiteten man må søke en del av områdets tiltrekningskraft. Noe av det jeg syns er aller mest spennende med å være på Balkan er følelsen av å befinne seg i historiens sus - følelsen av at historien er allstedsnærværende og mektig. Det er en følelse man sjelden har i Norge, ganske enkelt fordi ingen østerriksk erkebiskop noen sinne har blitt skutt i Norge, ingen osmanerne (eller andre) har inntatt Østlandet og det egentlig aldri har utspilt seg noen krig på norsk jord. I Norge lever vi stille og rolig for oss selv. Vi registrerer at verden utvikler seg, at det utspiller seg hendelser av historisk betydning, men vi er alltid litt isolert fra det hele, her vi sitter langt oppe i nord.

Jeg har aldri vært med på noe som kan kalles "historisk betydningsfullt". Rektor kan prate så mye han vil om at Kattas 850 årsjubilum var en historisk hendelse, men i det lange løp er det en fillesak.

Snart, veldig snart, vil en historisk ekstremt viktig hendelse igjen finne sted på Balkan. I løpet av neste uke, mest sannsynlig neste søndag, vil en ny stat fødes i Europa. Det skjer ikke så ofte lenger. Tiden da nye stater oppstår og faller sammen er liksom forbi. Likevel vil det i løpet av kort tid bli en ny europeisk stat å forholde seg til: Kosovo. Hvilke konsekvenser den hendelsen vil få sett i lys av historiens lange linjer gjenstår å se, men at det er en utvikling av stor betydning hersker det likevel liten tvil om.

Jeg har vanvittig lyst til å reise til Pristina nå. Bare være der når det skjer. Stå midt i historiens sus, rett og slett.

Tilværelsens tenke-tank.

Jeg tenker for mye. Det er en kjent sak. Akkurat nå tenker jeg at dersom jeg bare hadde brukt en brøkdel av all den tiden jeg bruker til å tenke på at jeg skal gjøre ting til faktisk å gjøre alle de tingene jeg tenker på, ja da hadde jeg vært et supereffektivt menneske.

Jeg tenker også at jeg egentlig ikke kan få meg noen annen jobb i framtiden enn i en tenke-tank. Det høres jo så fint ut. Tenk, tank!

Q & A's

Q: Hva er definisjonen på umotivert?
A: Meg, når jeg må høre på definisjonen av henholdsvis "komparativ" og "politikk" i 45 minutter.

Q: Liker du berg-og-dalbaner?
A: Ja, jeg elsker dem, så lenge det ikke er livet mitt som er berg-og-dalbanen.

Q: Hvorfor blogger du så lite om dagen?
A: Se over.

På spørsmålet "hvem ville du vært for en dag?" svarer mange idealister at de ville vært president i USA, for da kunne de gjort verden så mye bedre. Ikke jeg. Jeg tror jeg ville vært Paven. Presidenten i USA er tross alt bare et menneske. Riktignok et menneske med ganske mye makt, men like fullt et menneske som mange folk ikke tar alvorlig. Se bare på alle Bush-vitsene. Paven, derimot, han er Guds utsending på jord, hans ord er lov for et vanvittig antall folk, uten særlig kritisk etterprøving. Bare tenk på effektene det ville ha hatt om Paven sa at kondom er en bra ting. Men han gjør ikke det. I stedet ser han ut til å synes det er veldig viktig å fordømme Harry Potter. Snakk om å bruke sin gudelige makt på beste tenkelige måte.

Jeg, en epost-aktivist.

Jeg har tenkt på det lenge. På at jeg, med mitt store sosiale og miljømessige engasjement, burde bruke forbrukermakten min mer aktivt. For i dagens samfunn er det bare "markedet etterspør det" og "kundene ønsker det" som er gyldige argrumenter når bedrifter tar sine avgjørelser.

Lenge tenkte jeg at løsningen var å ikke kjøpe (altså etterspørre) produkter som er miljømessig ugunstig, eller som ble produsert av selskaper som driver med stygge ting i Afrika eller Amazonas. Men den typen boikottaksjoner er tilnærmet umulig å følge opp konsekvent, fordi selv de "snille" selskapene eies av en stor stygg ulv, om man sjekker eiereforholdene gjennom mange nok ledd. Da jeg i tillegg oppdaget at selv mitt motto om å spise "mat fra jord der du bor"også var relativt lite hensiktsmessig, ettersom griser fra Toten blir foret med soya, og soya enten importeres fra USA (der den mest sannsynlig er tuklet med genetisk) eller fra Brasil (der den dyrkes i områder som tidligere var regnskog) ga jeg opp hele prosjektet.

Derfor skal jeg nå angripe i den andre enden - ved å spille på at "kundene ønsker det". Jeg skal bli en epost-aktivist. Det er jo rasende enkelt! I dag skrev jeg mail til Tine for å fortelle dem at jeg "som kunde" ikke ønsker flere produkter med skrukork på kartongen, fordi det er en helt unødvendig miljøbelastning. Heretter skal jeg ikke bare mene det ene og det andre om ulike produkter og selskaper, jeg skal også bruke de tretti sekundene det tar å skrive det ned i en epost til dem.

Ergo er mor Nille en stein!

I gårsdagens Aftenposten er Senaid Kobilica, leder for Islamsk Råd, ute og mener at det neppe finnes mer enn noen ytterst få homofile muslimer i Norge. "Jeg har ikke sett dem, så jeg er veldig skeptisk til at de finnes" sier han. Og videre: ”Ingen har sett dem, og ingen har blitt kontaktet av dem. Jeg ser ingen grunn til at de ikke har kontaktet oss”.

Én ting er nå mannens selvinnsikt. Jeg tror de aller fleste bortsett fra han selv ser opptil mange gode grunner for homofile muslimer til ikke å kontakte han, eller hans meningsfeller i Islamsk Råd. Nok om det, det var egentlig ikke det jeg ville ta opp. Det jeg ville skrive om er logikken han legger til grunn.

Jeg har sansen for den. Logikken altså. Så mye enklere verden skal bli å forholde seg til om slutningen ”jeg har ikke møtt noen, ergo finnes de ikke” anses som logisk korrekt (og det gjør den vel når den får en helside i Aftenposten?)! Med en gang blir det så utrolig mange færre problemer å forholde seg til! Jeg har for eksempel aldri møtt noen isbjørner. Altså finnes ingen isbjørner og da skjønner jeg pokker ikke hva alle disse miljøfolka maser om når de sier at isbjørner dør på grunn av min bilkjøring. Jeg har heller aldri møtt noen fra Zimbabwe – og jeg ser ingen grunn til at de ikke skulle ha kontaktet meg – så da finnes det neppe noe land som heter Zimbabwe og de som sier at det finnes en fyr som heter Mugabe og undertrykker Zimbabwes innbyggere, de lyver.

Derfor har jeg en henstilling til alle jeg ikke liker, eller som det er vanskelig for meg å forholde meg til: ta for all del ikke kontakt med meg! Så lenge dere ikke gjør det finnes dere nemlig ikke.

Egoistfeminsme II

Egoistfeministene er i ferd med å overta verden. De vant bade-toppløs-saken. Jeg vil ikke leve i et gubbevelde, men like lite vil jeg leve i en verden der egoistfeministene har makta.

Mange mennesker i Kina

Denne høsten har jeg lest litt kinesisk historie. Det syns jeg er innmari fascinerende. Det er litt sånn: og så hadde Mao en lysende idé om at Kina skulle ta et digert sprang framover. Siden viste det seg at det nok ikke var en så voldsomt god idé likevel, og det hele endte i en sånn middels stor hungersnød. Og så døde det en 30 millioner mennesker.
Nevnt litt sånn i forbifarten, liksom.

Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at alt var så stort i USA. Vi burde i samme slengen ha lært at i Kina er det vanvittig mange av alt og at tall og statistikk dermed får en helt annen dimensjon enn vi er vant til.

Idol i Norge er en nokså kjedelig affære, rett og slett fordi det er bederenset med potensielle idoler i den lille andedammen som Norge tross alt er. Jeg lurer på om de har Idol i Kina. Det må i så fall være en usedvanlig spennende konkurranse.

For å følge opp den euforiske bloggposten fra onsdag så er i dag en dårlig dag. Jeg våknet av at jeg frøs. Jeg brukte fire timer på å skrive om indre og ytre fristilling, som jeg ærlig talt ikke helt vet hva er, og på å diskuterer New Public Managment. Da jeg kom til drøftedelen, som vanligvis er kronen i mine eksamensverk, kom jeg på at jeg ikke ante hva jeg egentlig skulle skrive. Jeg ble skult stygt på av en slem pensjonist/eksamensvakt da jeg ville ut for andre gang i løpet av fire timer med null luft i en forbanna svett gymsaleksamenssalsåkalt, og ble spurt om jeg skulle ut igjen. (Ja det skulle jeg, og pensjonisten hatet meg og jeg hatet pensjonisten.) Etterpå gikk jeg på butikken for å kjøpe trøstesmågodt. De hadde ikke smågodt. Hverken til trøst eller glede. Ikke noe smågodt i det hele tatt. Og da jeg kom hjem hadde jeg fått testresultater som bare kan beskrives som møkk. Blæ.
Rart at noen dager er så bra fra ende til anen, mens andre er så gjennomført dårlige.

Verdens Gang sa De?

Landets største avis og jeg har et litt anstrengt forhold for tiden. I dag er årsaken denne: Diger miljøkatastrofe i Nordsjøen. Spør du meg er det da relevant å spørre hvordan dette kan skje i miljønasjonen (nuvel, det selvbildet der skal jeg skrive en kritisk post om når jeg får tid) Norge. Debatten burde gått høyt og hett om oljevern og om opprydding. Men så spør man ikke meg da. Man spør avisa som skråsikkert kaller seg Verdens Gang. Og da er essensen at 12 millioner kroner gikk rett i sjøen. Åneiåneiånei!

God dag!

I dag er en bra dag!
Jeg visste at det måtte bli det da jeg i dag morges, for første gang på evigheter, hadde to minutter jeg kunne bruke på sminke, da jeg ikke måtte løpe til bussen, da jeg ikke sølte kaffe, og i alle fall da den første sangen som kom på ipoden min var Ella Fitzgerald som følte seg for ung til å være trist og jeg ble i hvertfall sikker da den neste var med Billie Holiday som med månen som vitne ønsket seg en mann og fikk ønsket oppfylt.
Jeg visste det måtte bli en god dag. Det ble det!

Hva man ikke får med seg når man leser nettavis i stedet for pensumbøker! Stakkars mennene som dør av Viagra. Jeg venter i spenning på når Partiet for Folk Flest skal ta opp denne saken og kreve at UD griper til handling for å rydde opp. Jeg mener, det er jo alltid en sammensvergelse ute og går!
Gapskratt!

I dag satt det er dyr ved siden av meg på bussen. Eller egentlig mange dyr. Døde alle sammen, selvsagt. De hang på en dame med usedvanlig høy neseføring. Det var mange ting jeg hadde lyst til å si til den damen, men usikkerheten holdt meg tilbake. For hva om jeg tok feil? Hva om det ikke var annet enn falske døde dyr hun hadde på seg?

Finnes det noen måte å se hva som er ekte og hva som er fake pels?

Jeg vil gjerne vite det sånn at jeg kan begynne å si ting til folk med døde dyr på seg.

Og så syns jeg Kyrre kan slutte å være idol-tullebukk og pelle seg tilbake til radioen for å spørre om alle tingene han (og alle vi andre) lurer på igjen! Han hadde sikkert funnet ut av dette i en fei, og det på en morsom måte også.