Mange mennesker i Kina

Denne høsten har jeg lest litt kinesisk historie. Det syns jeg er innmari fascinerende. Det er litt sånn: og så hadde Mao en lysende idé om at Kina skulle ta et digert sprang framover. Siden viste det seg at det nok ikke var en så voldsomt god idé likevel, og det hele endte i en sånn middels stor hungersnød. Og så døde det en 30 millioner mennesker.
Nevnt litt sånn i forbifarten, liksom.

Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at alt var så stort i USA. Vi burde i samme slengen ha lært at i Kina er det vanvittig mange av alt og at tall og statistikk dermed får en helt annen dimensjon enn vi er vant til.

Idol i Norge er en nokså kjedelig affære, rett og slett fordi det er bederenset med potensielle idoler i den lille andedammen som Norge tross alt er. Jeg lurer på om de har Idol i Kina. Det må i så fall være en usedvanlig spennende konkurranse.

For å følge opp den euforiske bloggposten fra onsdag så er i dag en dårlig dag. Jeg våknet av at jeg frøs. Jeg brukte fire timer på å skrive om indre og ytre fristilling, som jeg ærlig talt ikke helt vet hva er, og på å diskuterer New Public Managment. Da jeg kom til drøftedelen, som vanligvis er kronen i mine eksamensverk, kom jeg på at jeg ikke ante hva jeg egentlig skulle skrive. Jeg ble skult stygt på av en slem pensjonist/eksamensvakt da jeg ville ut for andre gang i løpet av fire timer med null luft i en forbanna svett gymsaleksamenssalsåkalt, og ble spurt om jeg skulle ut igjen. (Ja det skulle jeg, og pensjonisten hatet meg og jeg hatet pensjonisten.) Etterpå gikk jeg på butikken for å kjøpe trøstesmågodt. De hadde ikke smågodt. Hverken til trøst eller glede. Ikke noe smågodt i det hele tatt. Og da jeg kom hjem hadde jeg fått testresultater som bare kan beskrives som møkk. Blæ.
Rart at noen dager er så bra fra ende til anen, mens andre er så gjennomført dårlige.

Verdens Gang sa De?

Landets største avis og jeg har et litt anstrengt forhold for tiden. I dag er årsaken denne: Diger miljøkatastrofe i Nordsjøen. Spør du meg er det da relevant å spørre hvordan dette kan skje i miljønasjonen (nuvel, det selvbildet der skal jeg skrive en kritisk post om når jeg får tid) Norge. Debatten burde gått høyt og hett om oljevern og om opprydding. Men så spør man ikke meg da. Man spør avisa som skråsikkert kaller seg Verdens Gang. Og da er essensen at 12 millioner kroner gikk rett i sjøen. Åneiåneiånei!

God dag!

I dag er en bra dag!
Jeg visste at det måtte bli det da jeg i dag morges, for første gang på evigheter, hadde to minutter jeg kunne bruke på sminke, da jeg ikke måtte løpe til bussen, da jeg ikke sølte kaffe, og i alle fall da den første sangen som kom på ipoden min var Ella Fitzgerald som følte seg for ung til å være trist og jeg ble i hvertfall sikker da den neste var med Billie Holiday som med månen som vitne ønsket seg en mann og fikk ønsket oppfylt.
Jeg visste det måtte bli en god dag. Det ble det!

Hva man ikke får med seg når man leser nettavis i stedet for pensumbøker! Stakkars mennene som dør av Viagra. Jeg venter i spenning på når Partiet for Folk Flest skal ta opp denne saken og kreve at UD griper til handling for å rydde opp. Jeg mener, det er jo alltid en sammensvergelse ute og går!
Gapskratt!

I dag satt det er dyr ved siden av meg på bussen. Eller egentlig mange dyr. Døde alle sammen, selvsagt. De hang på en dame med usedvanlig høy neseføring. Det var mange ting jeg hadde lyst til å si til den damen, men usikkerheten holdt meg tilbake. For hva om jeg tok feil? Hva om det ikke var annet enn falske døde dyr hun hadde på seg?

Finnes det noen måte å se hva som er ekte og hva som er fake pels?

Jeg vil gjerne vite det sånn at jeg kan begynne å si ting til folk med døde dyr på seg.

Og så syns jeg Kyrre kan slutte å være idol-tullebukk og pelle seg tilbake til radioen for å spørre om alle tingene han (og alle vi andre) lurer på igjen! Han hadde sikkert funnet ut av dette i en fei, og det på en morsom måte også.

Hvorfor reise til Egypt når Bosnia er mye nærmere?

Fantastisk! Nå har den bosniske pyramidemyten nådd norske aviser! Jeg er for. Generelt for det meste som genererer godartede inntekter til Bosnia (sånn i tillegg til kafedriften, naturligvis!), enten det er en pyramide under gresset der eller ikke. Moro.

Hana lader opp til OPA-eksamen med byråkratifilosofi

Vi nordmenn er veldig glade i le av byråkratiske tyskere. Gjengs oppfatning i Norges land er at i Tyskland fungerer ingenting med mindre man har ti papirer med tilsvarende mange underskrifter, stempel og det som hører til. Jeg er selv med på den leken, aiaiai, disse byråkratiske tyskerne!

Det er klart det er grunner til at vi oppfatter tyskerne som ekstremt opptat av regler. Gitt landets historie er det til og med ekstremt fornuftig at de har skapt seg et samfunn som er tvers igjennom rettsliggjort og byråkratisert.

For noen dager siden skulle jeg søke et tysk studiestipend. Og så forlangte de å få se vitnemålet mitt fra videregående. Da ble jeg ganske perpleks. Hadde aldri trodd at jeg skulle måtte vise det fram noensinne igjen etter at jeg hadde fått plass på norsk universitet. Siden beskrev jeg saken for en vennine omtrent som dette: "disse tyskerene! Selv om du har en hel grad fra et norsk universitet så tror de ikke på at du faktisk har rett til å studere ved universitetet før de selv har sett papiret som sier at du har det. Ja du vet, disse byråkratiske tyskerne!"

Men når jeg tenker over det, så stemmer det ikke. OK, det med vitnemålet var litt mas, men sett i lys av min strabasiøse ferd gjennom norsk universitetsbyråkrati den siste tiden, framstår tysk universitestbyråkrati som en drøm. Ja, det framstår faktisk som nesten ikke-eksisterende i forhold. For norske universitetsbyråkrater er ekstremt opptatt av regler. Samme hvor firkantet de er. Og så har vi rutiner for alt. Alle ting som ikke kan løses rutinemessig er per definisjon uløsbare. Skjønn ser ikke ut til å være en egenskap man risikerer å støte på i universitetskorridorene. I Tyskland holder det stort sett å forklare problemet for rett person og så ordner det meste seg. Hvertfall på universitetet.

Når jeg kommer tilbake til Tyskland en gang tror jeg nesten jeg må fortelle alle om "disse byråkratiske nordmennene"! For, dersom universitetsbyråkratiet er representativt for resten av norsk forvaltning, ja da er vi fullt på linje med tyskerne.

Amen, nå skal det leses til eksamen i offentlig politikk og administrasjon!