søndag 25. februar 2007

Nytt navn?!?

Etter å ha gjort et aldri så lite bloggsøk og blitt sjokkert over hvor mange tullinger som kaller bloggene sine "Tanker om verden" begynner jeg å tenke at det er på tide med et nytt navn. Men hva? Forslag tas imot med takk!

onsdag 21. februar 2007

EU Citizens Only!

Jeg tror at et bosnisk pass er det kjipeste i hele Europa. Okei da, kanskje nest etter det serbiske og det albanske. I alle fall er det ekstremt få land som lar deg reise inn om du er så uheldig å ha et bosnisk pass. Rezad, en lokal kunststudent, tar det hele svært godt på kornet med sin siste installasjon på doen på Abrasevic. Til informasjon: Krana til høyre virker ikke...

tirsdag 13. februar 2007

Sarajevo blues

Sarajevo fascinerer meg. Bildet fanger byen slik den alltid er, grå men uhyre vakker.

mandag 12. februar 2007

Etter å ha vært et halvt år i Mostar, en by med hundre tusen inngyggere men ingen kino, skulle jeg gjerne vært her!
Lenge siden jeg har sett en film i noe særlig bedre enn pirat-DVD-kvalitet...
Begge temaene nevnt i denne særdeles korte posten - mangelen på kino og overfloden av svart filmmarked - er temaer vel verdt et helt innlegg i seg selv. Stay tuned!

lørdag 10. februar 2007

Minelagt landskap

Dette er et utkast til et fyldigere innlegg jeg skal skrive når jeg har tid til å gjøre mer research rundt statistikk og fakta!

I går var jeg i Trebinje, en sjarmerende liten by helt sørøst i Herzegovina. Kjøreturen fra Mostar til Trebinje kan bare beskrives som utrolig vakkes. Veien slynger seg mellom dramatiske fjell, over nydelige sletter og gjennom flotte dalfører. Likevel er det alltid en merkelig følelse jeg har når jeg kjører til Trebinje. For, som så mye av den vakre naturen i Bosnia, er alt dette fullstendig off limits. Langsmed store deler av veien står nemlig røde skilt med dødnighode på. Forsiktig, miner!

Trebinje er en del av Republiks Srska, mens Mostar ligger i den bosniakkisk-kroatiske Føderasjonen Bosnia Herzegovina. Dermed kjører man gjennom noen av de tyngst minelagte områdene i landet når man beveger seg over den interetniske skillelinjen, der det sto harde kamper i årene krigen varte.
Landminer er fortsatt et stort problem i Bosnia Herzegovina i dag. Anslagene for hvor mange som ligger igjen varierer, men alle er enige om at det vil ta meget lang tid før hele landet er fullstendig ryddet for miner - om målet noen gang nåes.
Derfor var det med stor bestyrtelse jeg leste følgende i google-alertsen min om Bosnia i dag morges:

"A unit of 36 professional soldiers, experts in de-mining, joined US troops in Iraq in October last year as the fourth Bosnian contingent in that country. "

Hva med å sørge for at egne innbyggere ikke sprenges i lufta når de gjeter kuene sine først, og heller la amerikanerne ordne opp i Irak?

søndag 4. februar 2007

Krisenherd Kosovo

Am Freitag hat UN-Räpresentant für den Kosovo, Martti Ahtisaari – übrigens ein der heißesten Kandidaten für den Friedensnobelpreis im letzten Jahr – sein Vorschlag für die Zukunft Kosovos präsentiert. Im Vorfeld gab es viel Spannung, in Serbien, Bosnien, Russland und sonst so in den internationalen Medien. Die Veröffentlichung des Berichts wurde erst um Wochen verschoben, denn ein Bericht, der die Unabhängigkeit Kososvos plädieren würde, hätte die serbischen Wahlen negativ (das heißt, die Wähler in nationalistischere, extremere Richtung schieben) beeinflussen können. Deshalb hat die ganze internationale Gemeinschaft, die sich mit dem Balkan beschäftigt, Wochenlang auf „die Bombe“ gewartet. Ahtisaaris „Bombenbericht“ wurde die Unabhängigkeit Kososvos von Serbien vorschlagen, das haben wir alle als Wahr, aber noch nicht bestätigt, hingenommen.

In Bosnien ist deshalb die politische Situation höchst explosiv gewesen. Dodik, der Prämier der Republika Srpska – die serbische Hälfte Bosniens – hat mehrmals die rhetorische Frage gestellt wieso Albaner in Kosovo die Recht auf Unabhängigkeit haben sollen, während die internationale Gesellschaft nicht dazu bereit ist, den Serben der Republika Srpska dieselbe Recht einzuräumen. Außerdem hat er zum Teil kreative Lösungen was der Situation der serbischen Minderheit in Kosovo angeht vorgeschlagen – sollte Kosovo unabhängig werden, so Dodik, könnten alle Kosovo-Serben in die Republika Srpska ziehen. Bosniens Muslime fanden natürlich solche Vorschläge stark verletzend, denn in dem Falle würden die Serben aus Kosovo tatsächlich in Dörfer und Städte ziehen, aus denen, während des bosnischen Krieges, sämtliche Moslems vertrieben worden waren.

Und so stieg die Spannung. Sogar die norwegischen Zeitungen haben über Kosovo geschrieben. Bis es still wurde. Und zwar ganz still. Seit Freitag gab es in der internationalen Presse kein Wort mehr über den Kosovo. Ahtisaari hat nämlich doch nicht die Unabhängigkeit Kosovos befürwortet, stattdessen hat er irgendwelche Floskeln über einen „multikulturellen demokratischen Staat im Staat“ fallen lassen. Das klingt für mich wie Bosnien II und das kann wohl auch zum zweiten Mal kein Erfolg werden. Denn Bosnien funktioniert nur theoretisch als ein gemeinsamer Staat und das eben nur so lange die internationale Aufsicht da ist.

Das heißt eben, dass Kosovo auch in der Zukunft eine Provinz unter UN-Aufsicht sein wird – weder ein Teil von Serbien, noch ein selbstständiger Staat. Das heißt aber auch, dass keine endliche Lösung für die Zukunft vorliegt, acht Jahre nach dem Kosovo-Krieg. Und damit steht die regionale Stabilität auf dem Spiel. Aber das tut sie vielleicht sowieso, denn eine einfache Lösung gibt es für die Kosovo-Frage nicht.

Es ist mir in der letzten Zeit immer klarer geworden, dass solange die Frage der Zukunft Kosovos offen ist, wird auch die endliche Stabilität Bosniens nicht zu schaffen sein. Die internationale Gesellschaft kann Bosnien nicht verlassen ehe man zu einer dauerhaften Lösung für den Kosovo gekommen ist. Deshalb überrascht es mich – und vor allem bin ich darüber unruhig, dass eine hoch profilierte Kommission nach zwei Jahren Arbeit zu gar keinen Antworten gekommen ist.