Heistur

Dette er den morsomste saken jeg har lest på lenge! Japanerne har avholdt en ROMHEISkonferanse! En heis man kan ta til verdensrommet! Fantastisk!

Eliteskole?

"Til og med Blindern er jo mer imponerende enn dette!"

utbrøt Petter i sjokk og vantro da han fikk se hvor gørrkjedelige bygninger "eliteskolen" Kennedy School of Government på Harvard.

Karriereplaner III

Etter gårsdagens debatt mellom McCain og Obama er det ikke lenger tvil om hvilken karrierevei som er den rette: korrupsjonsjeger!

Det blir flott. Bare McCain blir president kan jeg da egenhendig løse finanskrisen. Jeg gleder meg allerede!

(Regner med at mange der hjemme ikke så debatten. Det jeg henviser til her er at McCain hver eneste gang han ble spurt om finanskrisen dreide sine innlegg inn på korrupsjonsbekjemping.)

Sommerferie

Det er nok på tide å bekrefte det som allerede lenge har vært et faktum: denne bloggen har sommerferie. Men snart skal jeg til det store, merkelige landet der helseforsikringen dekker viagra men ikke p-piller, så jeg lover å komme sterkere tilbake så snart jeg har krysset Atlanteren. God sommer så lenge!

Jadda, helt likestilt!

At dette i det hele tatt er en avissak i et "likestilt" vestlig land i 2008 er ikke mindre enn en skandale. Her har vi ei dame som jobber som journalist i Bagdad. Og - hold dere fast - hun har sex mens hun er der! Hele TO ganger! "Forførte mens kulene fløy". Skandale! Helsidesoppslag i New York Post (som ser ut til å være en Se og Hør-aktig avis), og av en eller annen aldeles mystisk grunn altså også i Dagbladet (som hvertfall påstår å være en halvseriøs avis) og Nettavisen (som vi for lengst har gitt opp).

Hvorfor er dette så provoserende? Jo fordi det aldri - merk mine ord: aldri - hadde blitt noen sak av at en mannlig journalist hadde hatt sex mens han var utstasjonert som krigsjournalist. Seriøst. Folk - både menn OG kvinner - har sex. Også når de er utstasjonert på jobb. Det er absolutt ingen sak for media, selv om det altså er en kvinne som har vært så skandaløst "frimodig" at hun har ligget rundt. Resultatet blir at man med slike artikler bidrar til å undergrave en seriøs journalists arbeid ved å lage "skandale" ut av vedkommendes privatliv(ja, privat ja!). Skjerpings Dagbladet!

Takk! Endelig noen som sier det jeg har tenkt om Oslo sentrum det siste året. Jernbanetorget er en skandale. Ganske enkelt.

Anbefales

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Det er fordi jeg er i overkant begravet i arbeid, og da først og fremst med bacheloroppgaven. Siden hverdagen i så stor grad blir preget av det arbeidet jeg holder på med virker det naturlig å la det prege bloggen også, så i dag vil jeg gjerne anbefale en aldeles fantastisk bok.

Jeg regner med at du, som jeg, har lest noen bøker i ditt liv som har påvirket måten du tenker på så sterkt at det føles som de har åpnet mang en forståelsens dør. For meg er Sanam Anderlinis bok "Women Building Peace - What They do - Why It Matters" et prakteksempel på en sånn bok. I en levende og enkel språkdrakt tar Anderlini oppgjør med mang en myte om kvinners rolle i krig og fred og viser enkelt og elegant hvorfor det er helt essensielt at kvinner får bidra til fredsprossessene i moderne borgerkriger. Ikke fordi det på død og liv skal være likestilling, selv om det også er et argument, men fordi tiden da en krig kunne avsluttes ved å signere en avtale, og partene kunne trekke seg tilbake bak hver sin grenselinje er ganske enkelt er forbi. Dagens moderne borgerkrig kan bare avsluttes ved at alle parter kommer sammen og bestemmer seg for å bygge et fredelig samfunn sammen, og da er det helt essensielt at kvinnene er med på prosessen: det er de som har båret det lille av dagligsamfunn som har blitt bevart gjennom krigens forløp, og de vil nødvendigvis måtte ta på seg store deler av gjennoppbygningsarbeidet.

Et annet spennende trekk ved boka er hvordan den er fullspekket med spennende historier som viser hvilken rolle og innsats kvinner mot alle odds har gjort i mang en moderne konflikt. Uten å overdrive og på en helt nøktern måte viser Anderlini leseren hvordan kvinner ofte har spilt usedvanlige viktige roller uten at noen i det internasjonale samfunnet så mye som vet om det.

Dette er faktisk en så viktig bok at jeg ikke kan annet enn å anbefale alle å lese den!

Regnvær

Rett før jeg dro fra El Salvador skrev jeg et reisebrev om alle de små og dagligdagse - men ikke desto mindre praktiske og viktige - tingene jeg hadde lært i løpet av tiden der. Listen var lang og inkluderte ting som å jage bort kuer som sto i veien (noe jeg syns var fryktelig skummelt til å begynne med) og å gå med kjipp-kjapper i søle uten å få søla oppover hele ryggen.

Men én ting lærte jeg aldri: å beregne når regnværet kom. I regntiden kunne man banne på at jeg alltid befant meg i andre enden av landsbyen, eller i en av nabolandsbyene for den saks skyld, i det det begynte å bøtte ned. Resultatet var at jeg måtte vandre i opptil tre kvarter i øspøsen og med søle til knærne (før trodde jeg alltid at dette med "søle til knærne" bare var en talevending, men i El Salvador lærte jeg at det er et høyst reellt fenomen), mens folk tittet fram fra alle husene jeg passerte på veien og humret litt av la gringa som hadde feilberegnet regnværet igjen.

Noen ting lærer man aldri, og dette er en av dem. Det kan virke som jeg er dømt til å bli en regnværsvandrer. I alle fall om det skal fortsette med å begynne å regne et halvminutt før jeg går av bussen, slik det har gjort to ganger allerede bare denne uka.

Formålsparagraf

Karl Johan Hallaråker, leder i Indremisjonen, mener det ikke er noen fordeler med en religionsnøytral skole. Han om det, en i hans posisjon skal naturligvis mene at kristen formålsparagraf er det eneste rette.

Imidlertid blir jeg ganske provosert på alle ikke-troendes vegne, når han hevder at "Det å bygge vår identitet uten en fast forankring, vil kun skape forvirring for barna. Forslaget om religionsnøytral skole og barnehage er å forråde våre barns fremtid". Jaha? Er det slik å forstå at man som ikke-troende ikke har noen identitet, siden man ikke har en kristen forankring? Kjære Karl Johan, jeg tror faktisk du undervurderer både norske barn og deres foreldre når du tror at det eneste som kan gi barna forankring og en framtid(!) er opplæring i kristen tradisjon gjennom skolen. Tror du ikke barn kan få både identitet, tro og tvil gjennom samtaler hjemme?

Internasjonale studier

I disse samorndede opptakstider er det helt sikkert mange som har lyst til å søke seg inn på Internasjonale Studier ved Universitetet i Oslo. Jeg synes alle som vurderer å gjøre det bør lese denne først, for et litt mer nyansert bilde av studiet enn det du får i glanskatalogen til UiO.

Det statlige eierskaps veier er visst uransakelige

Statlig eierskap er et merkelig fenomen. Før var jeg stor tilhenger av at staten skulle eie viktige bedrifter for å kunne styre disse med hensyn til fellesskapets - og ikke bare de kjipe aksjonærenes - beste. Når hver borger blir indirekte aksjonær, ja da blir ting bra, tenkte jeg. Da kunne staten - som jo styres av folk jeg har vært med på å velge - sørge for at bedriftene tok videre samfunnshensyn enn det næringslivet forøvrig gjør.

Nå, derimot, vet jeg faktisk ikke helt hva jeg skal mene om saken lenger. Hva er poenget med statlig eierskap når det ikke fører til at det tas noen flere samfunnshensyn? OK, staten tjener penger. Det er fint, det er jeg for. Men når de tjener penger på at selskapene de eier motarbeider den politikken Norge ønsker å føre? Når Aker leverer teknologi som sørger for å holde Sellafield åpen, til tross for at det er vedtatt norsk politikk å få anlegget stengt? Når Statoil Hydro informerer staten om at de ikke har noen intensjoner om å vente på SFBs utslippstillatelse for Melkøya før de begynner å slippe ut?

I dag skriver Dagbladet at det er sannsynlig at norske våpen brukes i krig. Jeg tenker: å så naivt, hva tror egentlig folk at våpen brukes til? Men mest av alt tenker jeg: Hvorfor i all verden eier den norske stat halvparten av en våpenprodusent? Hvilket samfunnshensyn er det vi tar med dette eierskapet?

Nei.

Jeg lærer stadig nye ting. Om Sveriges politiske system, om andre verdenskrig og statistikk og andre mer eller mindre nyttige saker. Men det jeg aller mest trenger å lære meg, det lærer jeg aldri: Å si nei.

Nei, jeg har ikke tid. Nei, jeg har ikke lyst. Nei, det går ikke. Nei, det er ikke aktuelt. Eller bare nei. Helt uten begrunnelse.

Kan man gå på nei-skole?
Eller kanskje alle bare kan slutte å be meg om ting jeg har lyst til (men ikke klarer) å si nei til?

Veldedighet, solidaritet, seksualitet og sånn

"Et typsik tilfelle, i følge Freud, er at mennesker som ikke får leve ut sin trang til seksuell aktivitet, overfører denne driften til en utøvelse av veldedighet, det vil si ikke-seksuell kjærlighet ovenfor andre mennesker."

Sitat funnet på en sivilarbeiders dør for mange år siden.

Det enkle er ofte det beste

Det ser ut til at Universitetsnorge er i en dyp krise. (Det er jo alltid noe som er i krise, ellers hadde vi ikke hatt bruk for hverken VG eller Partiet for Folk Flest her til lands.) Det er visst en enkel vei ut av krisen, har jeg hørt: Alt ordner seg så snart vi får eliteuniversiteter! Norge skriker etter eliteforskning! Personlig skriker jeg egentlig for det meste bare etter noenlunde anstendig undervisningskvalitet.

I alle fall ser "alle" ut til å være hjertens enig om at vi har en krise (igjen) og at eliteuniversiteter er hva vi trenger nå. Mange har kommet med sine forslag til hvordan vi skal løse krisen og til hvordan vi skal bli elitistiske: Stjernø-utvalget mener at vi må slå sammen alle mulige småskoler, slik at vi får en haug regionale tipptopp-universiteter i stedet. UiO for sin del har Prosess Faglig Prioritering, der Humanistisk Fakultet, for eksempel, ser ut til å mene at eliteuniversitetet, ja det får vi om vi kutter ressurser på bachelor-nivå og heller setter dem inn på masternivå og forskning. (Hva det er som får HF til å tro at studentene blir bedre om de ignoreres i tre år, for deretter å "satses på" i de neste to, enn når de får jevnt god oppfølging i alle fem, er for meg rimelig uklart, men nok om det.)

Jeg for min del har en vesentlig enklere løsning på den påståtte krisen: begynn med å forvente at studenter har gått på videregående! Det er faktisk så enkelt. Alle som begynner på universitetet har jo gått på videregående skole en eller annen gang. Ettersom vgs. er en forutsetning for formelt opptak, synes jeg ikke at det er for mye forlangt om universitetet også legger opp undervisningen med forutsetning om at det man lærte på skolen, ja det kan man. Har man glemt det så får man jammen repetere.

Så kjære norske universiteter: krev at studenter VET at "regjeringen består av statsministeren og statsråder". Krev at de VET at "nynorsk brukes av færre enn bokmål i dagens Norge". Krev at de VET hvordan man regner ut hva gjennomsnittet er er og at når 2x = 4 så er x=2! Vips, så har man et bedre universitet!

Å nei!

Nå er det snart Valentines Day (bedre kjent som Dagen Spesialdesignet for at Du skal føle deg som en Ensom Taper (DSDET)) igjen. Topp.

I historiens sus

Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det er med Balkan som fascinerer meg slik. Balkan er komplekst, og det er helt sikkert i denne kompleksiteten man må søke en del av områdets tiltrekningskraft. Noe av det jeg syns er aller mest spennende med å være på Balkan er følelsen av å befinne seg i historiens sus - følelsen av at historien er allstedsnærværende og mektig. Det er en følelse man sjelden har i Norge, ganske enkelt fordi ingen østerriksk erkebiskop noen sinne har blitt skutt i Norge, ingen osmanerne (eller andre) har inntatt Østlandet og det egentlig aldri har utspilt seg noen krig på norsk jord. I Norge lever vi stille og rolig for oss selv. Vi registrerer at verden utvikler seg, at det utspiller seg hendelser av historisk betydning, men vi er alltid litt isolert fra det hele, her vi sitter langt oppe i nord.

Jeg har aldri vært med på noe som kan kalles "historisk betydningsfullt". Rektor kan prate så mye han vil om at Kattas 850 årsjubilum var en historisk hendelse, men i det lange løp er det en fillesak.

Snart, veldig snart, vil en historisk ekstremt viktig hendelse igjen finne sted på Balkan. I løpet av neste uke, mest sannsynlig neste søndag, vil en ny stat fødes i Europa. Det skjer ikke så ofte lenger. Tiden da nye stater oppstår og faller sammen er liksom forbi. Likevel vil det i løpet av kort tid bli en ny europeisk stat å forholde seg til: Kosovo. Hvilke konsekvenser den hendelsen vil få sett i lys av historiens lange linjer gjenstår å se, men at det er en utvikling av stor betydning hersker det likevel liten tvil om.

Jeg har vanvittig lyst til å reise til Pristina nå. Bare være der når det skjer. Stå midt i historiens sus, rett og slett.

Tilværelsens tenke-tank.

Jeg tenker for mye. Det er en kjent sak. Akkurat nå tenker jeg at dersom jeg bare hadde brukt en brøkdel av all den tiden jeg bruker til å tenke på at jeg skal gjøre ting til faktisk å gjøre alle de tingene jeg tenker på, ja da hadde jeg vært et supereffektivt menneske.

Jeg tenker også at jeg egentlig ikke kan få meg noen annen jobb i framtiden enn i en tenke-tank. Det høres jo så fint ut. Tenk, tank!

Q & A's

Q: Hva er definisjonen på umotivert?
A: Meg, når jeg må høre på definisjonen av henholdsvis "komparativ" og "politikk" i 45 minutter.

Q: Liker du berg-og-dalbaner?
A: Ja, jeg elsker dem, så lenge det ikke er livet mitt som er berg-og-dalbanen.

Q: Hvorfor blogger du så lite om dagen?
A: Se over.

På spørsmålet "hvem ville du vært for en dag?" svarer mange idealister at de ville vært president i USA, for da kunne de gjort verden så mye bedre. Ikke jeg. Jeg tror jeg ville vært Paven. Presidenten i USA er tross alt bare et menneske. Riktignok et menneske med ganske mye makt, men like fullt et menneske som mange folk ikke tar alvorlig. Se bare på alle Bush-vitsene. Paven, derimot, han er Guds utsending på jord, hans ord er lov for et vanvittig antall folk, uten særlig kritisk etterprøving. Bare tenk på effektene det ville ha hatt om Paven sa at kondom er en bra ting. Men han gjør ikke det. I stedet ser han ut til å synes det er veldig viktig å fordømme Harry Potter. Snakk om å bruke sin gudelige makt på beste tenkelige måte.

Jeg, en epost-aktivist.

Jeg har tenkt på det lenge. På at jeg, med mitt store sosiale og miljømessige engasjement, burde bruke forbrukermakten min mer aktivt. For i dagens samfunn er det bare "markedet etterspør det" og "kundene ønsker det" som er gyldige argrumenter når bedrifter tar sine avgjørelser.

Lenge tenkte jeg at løsningen var å ikke kjøpe (altså etterspørre) produkter som er miljømessig ugunstig, eller som ble produsert av selskaper som driver med stygge ting i Afrika eller Amazonas. Men den typen boikottaksjoner er tilnærmet umulig å følge opp konsekvent, fordi selv de "snille" selskapene eies av en stor stygg ulv, om man sjekker eiereforholdene gjennom mange nok ledd. Da jeg i tillegg oppdaget at selv mitt motto om å spise "mat fra jord der du bor"også var relativt lite hensiktsmessig, ettersom griser fra Toten blir foret med soya, og soya enten importeres fra USA (der den mest sannsynlig er tuklet med genetisk) eller fra Brasil (der den dyrkes i områder som tidligere var regnskog) ga jeg opp hele prosjektet.

Derfor skal jeg nå angripe i den andre enden - ved å spille på at "kundene ønsker det". Jeg skal bli en epost-aktivist. Det er jo rasende enkelt! I dag skrev jeg mail til Tine for å fortelle dem at jeg "som kunde" ikke ønsker flere produkter med skrukork på kartongen, fordi det er en helt unødvendig miljøbelastning. Heretter skal jeg ikke bare mene det ene og det andre om ulike produkter og selskaper, jeg skal også bruke de tretti sekundene det tar å skrive det ned i en epost til dem.

Ergo er mor Nille en stein!

I gårsdagens Aftenposten er Senaid Kobilica, leder for Islamsk Råd, ute og mener at det neppe finnes mer enn noen ytterst få homofile muslimer i Norge. "Jeg har ikke sett dem, så jeg er veldig skeptisk til at de finnes" sier han. Og videre: ”Ingen har sett dem, og ingen har blitt kontaktet av dem. Jeg ser ingen grunn til at de ikke har kontaktet oss”.

Én ting er nå mannens selvinnsikt. Jeg tror de aller fleste bortsett fra han selv ser opptil mange gode grunner for homofile muslimer til ikke å kontakte han, eller hans meningsfeller i Islamsk Råd. Nok om det, det var egentlig ikke det jeg ville ta opp. Det jeg ville skrive om er logikken han legger til grunn.

Jeg har sansen for den. Logikken altså. Så mye enklere verden skal bli å forholde seg til om slutningen ”jeg har ikke møtt noen, ergo finnes de ikke” anses som logisk korrekt (og det gjør den vel når den får en helside i Aftenposten?)! Med en gang blir det så utrolig mange færre problemer å forholde seg til! Jeg har for eksempel aldri møtt noen isbjørner. Altså finnes ingen isbjørner og da skjønner jeg pokker ikke hva alle disse miljøfolka maser om når de sier at isbjørner dør på grunn av min bilkjøring. Jeg har heller aldri møtt noen fra Zimbabwe – og jeg ser ingen grunn til at de ikke skulle ha kontaktet meg – så da finnes det neppe noe land som heter Zimbabwe og de som sier at det finnes en fyr som heter Mugabe og undertrykker Zimbabwes innbyggere, de lyver.

Derfor har jeg en henstilling til alle jeg ikke liker, eller som det er vanskelig for meg å forholde meg til: ta for all del ikke kontakt med meg! Så lenge dere ikke gjør det finnes dere nemlig ikke.

Egoistfeminsme II

Egoistfeministene er i ferd med å overta verden. De vant bade-toppløs-saken. Jeg vil ikke leve i et gubbevelde, men like lite vil jeg leve i en verden der egoistfeministene har makta.