Regnvær

Rett før jeg dro fra El Salvador skrev jeg et reisebrev om alle de små og dagligdagse - men ikke desto mindre praktiske og viktige - tingene jeg hadde lært i løpet av tiden der. Listen var lang og inkluderte ting som å jage bort kuer som sto i veien (noe jeg syns var fryktelig skummelt til å begynne med) og å gå med kjipp-kjapper i søle uten å få søla oppover hele ryggen.

Men én ting lærte jeg aldri: å beregne når regnværet kom. I regntiden kunne man banne på at jeg alltid befant meg i andre enden av landsbyen, eller i en av nabolandsbyene for den saks skyld, i det det begynte å bøtte ned. Resultatet var at jeg måtte vandre i opptil tre kvarter i øspøsen og med søle til knærne (før trodde jeg alltid at dette med "søle til knærne" bare var en talevending, men i El Salvador lærte jeg at det er et høyst reellt fenomen), mens folk tittet fram fra alle husene jeg passerte på veien og humret litt av la gringa som hadde feilberegnet regnværet igjen.

Noen ting lærer man aldri, og dette er en av dem. Det kan virke som jeg er dømt til å bli en regnværsvandrer. I alle fall om det skal fortsette med å begynne å regne et halvminutt før jeg går av bussen, slik det har gjort to ganger allerede bare denne uka.