Det enkle er ofte det beste

Det ser ut til at Universitetsnorge er i en dyp krise. (Det er jo alltid noe som er i krise, ellers hadde vi ikke hatt bruk for hverken VG eller Partiet for Folk Flest her til lands.) Det er visst en enkel vei ut av krisen, har jeg hørt: Alt ordner seg så snart vi får eliteuniversiteter! Norge skriker etter eliteforskning! Personlig skriker jeg egentlig for det meste bare etter noenlunde anstendig undervisningskvalitet.

I alle fall ser "alle" ut til å være hjertens enig om at vi har en krise (igjen) og at eliteuniversiteter er hva vi trenger nå. Mange har kommet med sine forslag til hvordan vi skal løse krisen og til hvordan vi skal bli elitistiske: Stjernø-utvalget mener at vi må slå sammen alle mulige småskoler, slik at vi får en haug regionale tipptopp-universiteter i stedet. UiO for sin del har Prosess Faglig Prioritering, der Humanistisk Fakultet, for eksempel, ser ut til å mene at eliteuniversitetet, ja det får vi om vi kutter ressurser på bachelor-nivå og heller setter dem inn på masternivå og forskning. (Hva det er som får HF til å tro at studentene blir bedre om de ignoreres i tre år, for deretter å "satses på" i de neste to, enn når de får jevnt god oppfølging i alle fem, er for meg rimelig uklart, men nok om det.)

Jeg for min del har en vesentlig enklere løsning på den påståtte krisen: begynn med å forvente at studenter har gått på videregående! Det er faktisk så enkelt. Alle som begynner på universitetet har jo gått på videregående skole en eller annen gang. Ettersom vgs. er en forutsetning for formelt opptak, synes jeg ikke at det er for mye forlangt om universitetet også legger opp undervisningen med forutsetning om at det man lærte på skolen, ja det kan man. Har man glemt det så får man jammen repetere.

Så kjære norske universiteter: krev at studenter VET at "regjeringen består av statsministeren og statsråder". Krev at de VET at "nynorsk brukes av færre enn bokmål i dagens Norge". Krev at de VET hvordan man regner ut hva gjennomsnittet er er og at når 2x = 4 så er x=2! Vips, så har man et bedre universitet!

Å nei!

Nå er det snart Valentines Day (bedre kjent som Dagen Spesialdesignet for at Du skal føle deg som en Ensom Taper (DSDET)) igjen. Topp.

I historiens sus

Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva det er med Balkan som fascinerer meg slik. Balkan er komplekst, og det er helt sikkert i denne kompleksiteten man må søke en del av områdets tiltrekningskraft. Noe av det jeg syns er aller mest spennende med å være på Balkan er følelsen av å befinne seg i historiens sus - følelsen av at historien er allstedsnærværende og mektig. Det er en følelse man sjelden har i Norge, ganske enkelt fordi ingen østerriksk erkebiskop noen sinne har blitt skutt i Norge, ingen osmanerne (eller andre) har inntatt Østlandet og det egentlig aldri har utspilt seg noen krig på norsk jord. I Norge lever vi stille og rolig for oss selv. Vi registrerer at verden utvikler seg, at det utspiller seg hendelser av historisk betydning, men vi er alltid litt isolert fra det hele, her vi sitter langt oppe i nord.

Jeg har aldri vært med på noe som kan kalles "historisk betydningsfullt". Rektor kan prate så mye han vil om at Kattas 850 årsjubilum var en historisk hendelse, men i det lange løp er det en fillesak.

Snart, veldig snart, vil en historisk ekstremt viktig hendelse igjen finne sted på Balkan. I løpet av neste uke, mest sannsynlig neste søndag, vil en ny stat fødes i Europa. Det skjer ikke så ofte lenger. Tiden da nye stater oppstår og faller sammen er liksom forbi. Likevel vil det i løpet av kort tid bli en ny europeisk stat å forholde seg til: Kosovo. Hvilke konsekvenser den hendelsen vil få sett i lys av historiens lange linjer gjenstår å se, men at det er en utvikling av stor betydning hersker det likevel liten tvil om.

Jeg har vanvittig lyst til å reise til Pristina nå. Bare være der når det skjer. Stå midt i historiens sus, rett og slett.

Tilværelsens tenke-tank.

Jeg tenker for mye. Det er en kjent sak. Akkurat nå tenker jeg at dersom jeg bare hadde brukt en brøkdel av all den tiden jeg bruker til å tenke på at jeg skal gjøre ting til faktisk å gjøre alle de tingene jeg tenker på, ja da hadde jeg vært et supereffektivt menneske.

Jeg tenker også at jeg egentlig ikke kan få meg noen annen jobb i framtiden enn i en tenke-tank. Det høres jo så fint ut. Tenk, tank!