Minelagt landskap

Dette er et utkast til et fyldigere innlegg jeg skal skrive når jeg har tid til å gjøre mer research rundt statistikk og fakta!

I går var jeg i Trebinje, en sjarmerende liten by helt sørøst i Herzegovina. Kjøreturen fra Mostar til Trebinje kan bare beskrives som utrolig vakkes. Veien slynger seg mellom dramatiske fjell, over nydelige sletter og gjennom flotte dalfører. Likevel er det alltid en merkelig følelse jeg har når jeg kjører til Trebinje. For, som så mye av den vakre naturen i Bosnia, er alt dette fullstendig off limits. Langsmed store deler av veien står nemlig røde skilt med dødnighode på. Forsiktig, miner!

Trebinje er en del av Republiks Srska, mens Mostar ligger i den bosniakkisk-kroatiske Føderasjonen Bosnia Herzegovina. Dermed kjører man gjennom noen av de tyngst minelagte områdene i landet når man beveger seg over den interetniske skillelinjen, der det sto harde kamper i årene krigen varte.
Landminer er fortsatt et stort problem i Bosnia Herzegovina i dag. Anslagene for hvor mange som ligger igjen varierer, men alle er enige om at det vil ta meget lang tid før hele landet er fullstendig ryddet for miner - om målet noen gang nåes.
Derfor var det med stor bestyrtelse jeg leste følgende i google-alertsen min om Bosnia i dag morges:

"A unit of 36 professional soldiers, experts in de-mining, joined US troops in Iraq in October last year as the fourth Bosnian contingent in that country. "

Hva med å sørge for at egne innbyggere ikke sprenges i lufta når de gjeter kuene sine først, og heller la amerikanerne ordne opp i Irak?