Jeg lurer på hva de lever av i Bosnia. Etter tre måneder lurer jeg like mye på det som da jeg kom. For meg ser det ut som de lever av å servere hverandre kaffe. Kaféliv er de store på. Helt enorme faktisk. Jeg har aldri gått så mye på kafé før som her - og jeg gikk generelt mye på kafé både i Oslo og Berlin. Man går på kafé til alle døgnets tider og gjerne mange ganger om dagen. Men et helt land kan vel neppe leve av å servere hverandre (importert) kaffe, kan det vel? Et eller annet sted må jo verdiene som siden går inn i tjenesteytende sektor skapes - det er i hvert fall det vi lærer i samfunnsøkonomien.
Så hva lever de av? Hvertfall ikke av å produsere dagligvarer. Det å gå på supern i Bosnia og i Kroatia er nøyaktig den samme opplevelsen, for 9 av 10 produkter du finner i hyllene til det bosniske supermarkedet er produsert i Kroatia uansett. Og det siste produktet, det som ikke kommer fra Kroatia, er fort vekk importert fra Tyskland. De eneste lokalproduserte matvarene er stort sett melke- og bakeprodukter som ikke kan fraktes over store avstander av enkle holdbarhetshensyn.
Mostar står jo på UNESCOs World Heritage List - det bringer naturlig nok en del turister med seg. Men jeg tviler meget sterkt på at turismen bidrar noe særlig til bruttonasjonalproduktet, ettersom alle turistene stort sett bare suser innom på en halvdagstur mens de egentlig tilbringer ferien et eller annet sted langs den kroatiske kysten. De ankommer i de fancy aircondition-bussene sine, løper en gang rundt gamlebyen i hælene på guiden som de gjerne har med seg fra Kroatia, tar et par bilder av gamlebroa før de haster tilbake til det behaglige resort-hotellet sitt. Ikke veldig rart at Kroatias BNP er nesten fire ganger så høyst som Bosnias. Er Mostar riktig så heldig, så spiser de en rask lunsj på en av resturantene og kanskje de kjøper med seg et gevær ("ekte! brukt under krigen!") eller en kaffekjele til å lage tyrkisk kaffe med, men that's it! Noen turister forviller seg til Sarajevo også, men jeg ser ikke helt de store pengene rulle inn av den grunn.
Landbruk da kanskje? Neppe. Det holder vel i grunn å si landminer.
Industrien er generelt lite effektiv og fabrikkene ligger på de pussigste stedene, takket være Titos redsel for at Sovjet skulle invadere Jugoslavia. Som Noel Malcolm så slående uttrykker det i denne kjekke boka "Factories were built in splendid isolation from roads, infrastructure and competent workforce". Det er nok ikke industri de lever av heller.
Så hva er det da som får økonomien til å gå rundt? Tja, den går vel ikke egentlig så voldsomt godt rundt. Handelsbalansen er negativ og de økonomiske problemene (les: arbeidsledighet) står i kø. At det ikke går verre enn det gjør tror jeg skyldes to ting:
For det første er den Bosniske Marken fast knyttet til Euroen (tidligere var den knyttet i et en til en-forhold til alle stabile valutaers flaggskip: den tyske Marken). Det gir en viss stabilitet.
For det andre: internasjonale penger. Det er leit å si, men jo mer tid jeg tilbringer her, jo mer overbevist blir jeg om at det er internasjonale "peace and understanding-penger" som holder landet gående.
Jeg elsker bosnisk kafékultur. Skulle bare ønske det ikke var den eneste næringen de hadde...!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Føler meg forferdelig skyldig og truffet av din beskrivelse av turister i Mostar. Selv om vi var i to dager og soset rundt i ruinene og på skitne lekeplasser og sov i et fryktelig rom hos en familie med en bestemor som gav oss en grusom, tjukk kaffe. For vi var jo stort sett på ferie i Kroatia, Mostar var mest en kuriositet selv om vi fikk litt sjokk over forskjellen på Kroatia og Mostar. Vi kjøpte ikke kaffekjele, men i en av de butikkene i den gata der butikkjentene aldri er i sin egen butikk, men hos venninna i butikken ved siden av, kjøpte jeg en bitteliten sausekjele! Hjelp. Hva mer - vi spiste på en av restaurantene under broa. Men det var mest pga utsikten.
Hehe! Jeg syns det høres ut som dere var gode turister jeg! Ikke kom dere i sånne ufyselige busser, ikke oppførte dere dere som sauer, og så vidt jeg vet turte dere til og med å kikke inn i de gatene som ikke tilhører turistløypa!
Å dra på ferie er nå en gang noe man gjør først og fremst for å ta vare på seg selv, ikke nødvendigvis for å redde et land fra økonomisk ruin - selv om man av og til kan slå begge fluene i den samme smekken. Og ja - kysten i Kroatia er ganske mye diggere enn Mostar - var der selv i helgen og det var utrolig deilig.
Men uansett, det er helt klart at Mostar har en stor utfordring i å tilby turistene mer, slik at de blir litt lenger og legger igjen litt mer penger hos andre enn det kratiske turbuss-selskapet!
Og grunnen til at jentene (og guttene) aldri er i butikkene sine i gamlebyen er at de går på kafé, bare at i mange tilfeller får de den lokale kaféen til å komme med kaffen bort til butikken ved siden av, så de kan holde et halvt øye på bisnissen mens de drikker kaffe!
Legg inn en kommentar