Beauty lost and found

Det har vært dårlig vær en stund nå. Hver gang jeg har satt nesa utenfor døra har det regnet – gjerne vannrett – og/eller blåst som en gal. Derfor har det liksom blitt til at jeg har satt øynene i asfalten, trukket skuldrene oppunder ørene, stukket hodet fram og gått dit jeg skal, omtrent som om jeg skulle hatt skylapper på. Enhver gåtur har hatt et mål, et sted jeg skal, et sted jeg må nå. På den måten har jeg helt glemt å se rundt meg, se på all den ufattelige skjønnheten som er der, om man bare klarer å ta den innover seg.
Helt til forrige søndag. Plutselig var det atten grader og strålende sol, og for første gang på lenge gikk jeg ut en tur bare for å gå, bare for å kikke, bare for å ha det fint. Jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk, og det slo meg at jeg fullstendig hadde glemt hvor vakker Mostar er, med den smaragdgrønne elva, de flotte broene, alle minaretene og de ærverdige gamle bygningene – ja selv ruinene har en merkelig form for skjønnhet – en litt vond og trist skjønnhet – i seg. Og det digre korset som står oppå fjelltoppen, som et symbol på hvem som bestemmer i den enden av byen, – en provokasjon vil mange si – pent er det ikke, men det bidrar likevel til å gjøre Mostar til en helt spesiell by med en unik stemning.
Jeg ruslet og jeg gikk, før jeg endte opp på utekafeen Calamus, som byr på en aldeles nydelig utsikt over byen. Der satt jeg i mange timer, bare i selskap av Nina Simone, og nøt utsikten. Men det er en litt vond skjønnhet som preger Mostar, for store deler av byen er jo fortsatt istykkerbombet. Jeg kan bare forestille meg hvor utrolig flott det må ha vært her før alle bombene og granatene gjorde sine inntog.
Jeg innser at jeg en stund har vært for oppslukt av dagliglivet, av effektiviteten til å se hvor heldig jeg er som bor midt i alt dette flotte. Etter denne søndagen husker jeg det igjen. Før gikk jeg alltid den raskeste veien, nå går jeg omveier for å kunne gå over gamlebroen for å minne meg selv på den nydelige utsikten derfra. Det er da jeg innser at jeg er blitt ordentlig glad i Mostar!