In transit

Jeg er den heldige vinneren av å få lov til å tilbringe tre timer på flyplassen i Wien. Så langt har jeg vært her i tjue minutter og er allerde i et forbanna dårlig humør. Denne flyplassen provoserer vettet av meg. Rett og slett.
For det første: Jeg trodde jeg hadde kommet til en flyplass og ikke et kjøpesenter? Hvem i all verden er det som innbiller seg at jeg vil handle kinky artikler på Beate Uhse mens jeg venter på flyet hjem? Og hvordan kan dte ha seg at doene på den "fine vestlige" flyplassen stinker og er skitne, mens de på flyplassen i Sarajevo ("neddider") var helt fine?

Alt jeg vil er å finne meg en rolig krok der jeg kan lese boka mi mens jeg venter. Men noe slikt finnes ikke her. Akk.

Men alt dette kunne jeg tilgitt Wien International Airport, hadde det ikke vært for at de har provosert gørra ut av menneskerettsaktivisten i meg gjentatte ganger. Jeg observerte det sist jeg var her, og denne gangen tok det ikke mer en et halvminutt på østeriksk jord før det var i gang igjen. For hvem pokker gir politimenn rett til å løpe agresivt rundt på terminalen for fly til destinasjoner utenfor Schengen og høylytt kreve å se papirene til alle som ser det minste "fremmed" ut? Jeg med mitt akk så vesteuropeiske utseende blir selvsagt ikke kontrollert. Er du litt mørk i huden, derimot, ja da kan du forvente å bli behandlet som en rabiat terrorist i alle andre passasjerers åsyn. Det må være forbanna nedverdigende, særlig med tanke på at man allerede har vært igjenom x antall passkontroller for i det hele tatt å komme inn på den terminalen. Snakker om et grenseløst Europa.

Me out. Irritert.