Godt og vel syv måneder er gått siden jeg kom til Bosnia. Her er en liten liste over litt halvpussige ting jeg har gjort, opplevd og lært (gale menn utelatt av plasshensyn!):

• Hatt ansvaret for å passe på 25 jenter med hormonnivå til oppetter ørene, innkvartert på samme hotell som et fotballag i eliteserien.
• Tatt buss til Pocitelj, bare for å oppdage at det ikke går noen buss tilbake. Sittet fem timer på kafé i Pocitelj - et sted omtrent så stort som et fingerbøl - før Goran klarte å organisere en redningsaksjon.
• Brukt til sammen kanskje 250 norske kroner på inngangsbilletter til konserter, teateroppsetninger og andre kulturarrangementer. Vært på konsert, teater eller annet i snitt minst to ganger i uka.
• På leting etter en liste over NGO’er i Mostar googlet jeg NGO + Mostar og fant en norsk antropolog på feltarbeid i Mostar – for siden å oppdage at jeg hadde laget radiointervju med den samme norske antropologen i det herrens år 1996.
• Truffet en norsk-tsjekker på fest i Sarajevo, som siden har fått meg til å drikke Slivovica mang en gang ved å påstå at jeg er en dårlig tsjekker om jeg sier nei.
• Drømt at jeg var i Sarajevo da byen var beleiret under krigen. Alt stemte geografisk/historisk sett, frontlinjene var riktig, Sniper Alley var der, det eneste rare var at snikskytterne skjøt piler i stedet for kuler.
• Vært med i musikkvideo
• Jobba i bar
• Begynt å synes at steder som er en tolv timers busstur unna er ”rett rund hjørnet”
• Ufrivillig lært samtlige av Madonnas, Mariah Careys og Seals sangtekster utenat, takket være Edos eminente valg av kontormusikk

Lista burde sikkert vært dobbelt så lang. Minst. Utrolig hvor mange merkelige og morsomme ting man kan oppleve på kort tid! Og dersom du lurer: ja, jeg har både gjort, opplevd og lært fornuftige ting også, men de er ikke like festlige å liste opp!