Jeg er akkurat kommet hjem fra jobb og sitter på rommet mitt og hører at det kalles til morgenbønn. Morgenbønn ja, det er den klokka fem om morgenen. Noen dager ender man med å gjøre en haug ting man egentlig aldri har sett for seg en selv gjøre. I dag (eller kanskje heller i går?) er en sånn dag. Kommet hjem fra jobb sa jeg. Neida, elevene mine har ikke gått helt bananas, arbeidsdagen med dem ender fortsatt klokka fem. Altså den vanlige klokka fem, den om dagen. Men, nå er jeg altså blitt frivillig bardame. Meg. Dæven. Jeg som er altfor høflig og bare smiler forlegent når ekle menn sier ekle ting til meg. Og det gjør de jo generelt hele tiden. (Var det noen som nevnte fluepapir?) Nesten i hvertfall. Jeg. Bardame. Og neida, det dreier seg ikke om "trygge" omgivelser på SV-kjelleren en gang, nei det er for feiginger. Bardame på Balkan. Hu hei! Men det var moro. Og jeg har vært litt frekk med noen ekle menn. De blir litt redd når jeg forteller at jeg har bodd i El Salvador. Og alle sammen passer på meg uansett. Kan jo ikke plage lille Norge!

Den som tror det ender der, den tar smertelig feil. Når man først finner på sprell, så får man jammen gjøre det ordentlig. Så jeg takket like gjerne ja til å stå og danse rundt et bål omgitt av kameraer. Musikkvideoinnspilling kalles det. Jeg tror kanskje jeg ble klippet ut av scenen da, det var andre som var hippere enn meg. Det er nok like greit. Men kanskje, kanskje kan man glimte fem sekunder av meg dansende rundt et bål i Zanas neste musikkvideo. Men jeg tror ikke man legger merke til meg uansett. Zana vrikker seg nemlig ved siden av, i en kanllrosa, lårkort og wow! utringet kjole. Og godt er det, ville ikke vært mye til popstjerne om ikke.

Nei, nå er det natta. Blir spennende å se hva morgendagen bringer!